Ølutstilling i spritmuseum

En ny utstilling i Stockholms Spritmuseum, http://spritmuseum.se, kan være verdt en tur for ølelskere. Det er i seg selv ganske utrolig at et land som Sverige faktisk har et eget spritmuseum! Det eneste vi har i Norge er Christian Ringnes´ småflaskemuseum, så dette er noe vi kan misunne våre naboer. Det virker også å være et riktig så bra museum å bruke tid på. 

Men altså, en ølutstilling, designet av Form Us With Love ( http://www.formuswithlove.se)- som feirer vitenskapen og kunsten ved å brygge øl! 

Man presenteres for øllets tusenårige historie frem til dagens mangfold av håndverksbryggerier. En får treffe bryggere, lære om bryggeprossessen, smake på maltsorter og få tps om matkombinasjon.

Utstillingen er bygd opp rundt tre deler. Første er det en ølvegg- The wall of beer-  der du kan se det brede spekteret av fargenyanser på øl. Øl i klare glassflasker er baklyst så du tydelig kan se fargenyansen fra helt lyst til mørkt. Det er så en historisk del  med podier som forteller hver sin del av historien. Siste del er hvor du lærer om ølbrygging. Alt er kledd med hvite fliser som gir det et ganske industrielt preg- noe som er meningen Det er samme type fliser mange bryggerier bruker som tåler å søles på og eltter å holde rene. Dette er en utstilling som skal brukes aktiv, der det tilbys ølsmaking og brygging av egne øltyper. Den skal stå ut året, og kan være smart å besøke i løpet av sommeren da de også åpner en terrasse mot sjøsiden med servering. Det er egen reaturant som har et stort utvalg av øltyper fra svenske håndbryggerier så det er absolutt et museum en kan tilbringe mye tid på. 

Røde kors

Røde kors har satt opp en liten utstilling ute forran Stortinget. Fint satt opp og danner en linje langs Karl Johan på fortauet. Det store røde korset fanger oppmerksomheten. Det er satt opp i en solid konstruksjon, enkelt men som gir et bra inntrykk. Det er godt løst teknisk med innfesting av plansjer, belysning og tak med strøminntak fra toppen. LEDlyset gir en jevn belysning med god lesbarhet uten å blende. Det kliniske og kjølige uttrykket passer til innholdet, som viser innsatsen ved frontlinjer i utbombede bygninger som er satt opp som midlertidig sykehus. En fin måte å gjøre seg synlig på og nå ut med historien sin. Når du får oppmerksomhet er det viktig å fremstå helhetlig og troverdig. Det lykkes Røde Kors godt med her synes jeg. Et godt trekk med plasseringen er det også for å koble seg til det offisielle og seriøse tett på Stortinget.

Den Vestindiske arv

Jeg oppdaget også en liten plakat inne på Akershus festning at det var en utstilling på Forsvarsmuseet med tittel «Den Vestindiske arv». Tema var den dansk- norske  kolonialiseringen av de vestindiske øyer.

Det virket interessant, så jeg dro for å se den også når jeg først var i området. Det var tydelig merket med «INTRO», så det var greit å finne starten. I det hele tatt mye informasjon på gitterveggene (antageligvis et forsøk på å gjenskape noe gitter fra der slavene ble holdt), og det var forsøkt å lage et system i ved hjelp av fargekoding. Det var brukt veldig mye bilder der rammene var farget og skulle da si noe om type historie og tid. Fargene var valgt ut etter en slags «karibisk skala» forsåvidt en god tanke, men det ble veldig kaotisk når det var så mye farger sammen med forskjellig bildeformatene og mye tekstflater. Tekst til bildene var også satt på så utrolig små lapper! Det var nærmest umulig å å lese de fleste av dem. Det var valgt løsninger på oppheng, materialer med håndtegnet/ skrevet grafikk som fikk det til å se litt amatørmessig ut. En del av utstilingen besto av montre som så ganske bra ut. De var laget skikkelig og i et system tilpasset for vandreutstilling (at de kan pakkes sammen i samme modul og blir dermed fraktkasse). Det burde vært brukt gjennomgående  i utstillingen for å få frem budskapet litt klarere. Det var også dårlig utnyttet mulighet til å skape interaktivitet rundt objektene. Et helt glassmonter var fullt av forskjellige ting som lå der med lapper på, men det var ikke mulig å fordype seg eller undersøke de nærmere. Det var en skjerm som viste noen bilder og en ganske standard fordypningsstasjon der du kunne bla deg gjennom en presentasjon om skipet Fredsborg. Det var veldig sprikende nivå på dette, og det ble litt uengasjerende med så mye gjentagelse av bildetyper og malerier på veggene. Dette temaet inneholder så mye dramatikk i seg som det ikke var utnyttet godt i denne utstillingen.

Akershus slott

Jeg har vært et utall ganger rundt på Akershus festning, men aldri vært inni selve slottet. Jeg ante ikke engang at det gikk ann å komme inn! Tilfeldigheter førte meg forbi inngangsporten i dag- som da var åpen. Med i inngangspengene var det også tilbud om audioguide. Det er no ejeg pleier å hoppe over (på lik linje med bruksanvisninger av enhver art), men denne så faktisk ganske ok ut uten hodetelefoner, og siden jeg skulle inn i et stort bygg fullt av historier kunne det være nyttig.  Det var faktisk ganske spennende å gå inn de smale åpningene. Det var ikke mange folk så jeg gikk i gangene og de store rommene uten mye forstyrrelser. Med historier om spøkelser og fangehull på øret var det skikkelig stemingsfullt! Det er et fantastisk arbeid som er gjort med restaurering av store deler av bygningene som har blitt ødelagt gjennom tidene av brann og forfall. Det hele er en stor opplevelsestur, trange ganger, bratte trapper, spennende skygger, nisjer med rustninger, montre med sverd og økser. På audioguiden- som fungerer som en enkel avspiller som du bare holder opp til øret- kan du enkelt velge fortellinger i de rommene du er. Det er enkelt skiltet hvor man skal gå. Det er ok da det noen steder får følelsen av å være i  en labyrint. En tur gjennom slottet tar i underkant av en time når du bruker god tid på detaljene. Da fikk jeg med meg masse historie fra middellalder, flotte interiører, fangehull og kunnskap om at det faktisk ligger fire konger begravd der; Håkon 5. Magnussson, Sigurd Jorsalfare, og Håkon 7 og Kong Olav 5. 

TING Teknologi Demokrati

Teknisk museum er 100 år i år og har slått på stortromma med jubileumsutstillingen Ting Teknologi Demokrati. Tittelen høres egentlig ganske nerdete ut- mer som tema på en skoleoppgave fra videregående der man blir bedt om å drøfte problemstillingen..

Det ser ut som en stilren utstiling når en kommer opp trappen- lyse finerflater med enkle tekster på. Ser nesten tomt ut. Ikke så mye informasjon om hva man skal gjøre. Det ligger et hav av små klosser på gulvet og mange småbarn som driver å bygge med dem. De er neppe målgruppen for denne utstillingen, men har funnet ut hvordan den kan brukes på flere måter. 

En får ikke mye hjelp av utstilingselementene som ikke indikerer noen logisk start eller retning. Går en rett inn og prøver å finne ut av det skjønner en lite. Det gjorde selvfølgelig vi, og ble da gående rundt med en følelse av at vi manglet en kode for å forstå noe som helst. Vi oppdaget etter hvert hvordan en skulle få frem fordypningstekst- og at treklossene som barna lekte meg faktisk var ment å ha med seg rundt i utstilingen. Indtroduksjon til hvordan utstilingen var bygget opp fant vi så var plassert helt innerst, med gjengen av barn og klosser på gulvet forran, så dette så vi først når vi hadde gått gjennom det hele. 

Interaksjonen med treklossene var ganske interessant. På utstillingselementene der det var gjenstander var det noen kvadratiske hull ved siden av en tom flate. Når en puttet klossen i hullet- så startet en projeksjon av tekst på flaten. Det var derfor veldig tomt og liten mening å hente før en skjønte det!

Utstillingen har ikke mange gjenstander. Uvanlig få i denne sammenhengen. Det er spesielt fire gjenstander vi kan fordype oss i; en fjernsynssender, et Krag-Jørgensen-gevær, en tellemaskin fra Statistisk sentralbyrå og robortarm. Klossen gir tilgang til noen overordnede tekster om gjenstanden, men i forhold til vanlig definisjon av fordypning er dette bare lett skraping i overflaten. Det er uvanlig lite tekst og de store tekstene som står rundt på utstilingselementene har ingen dypere lag i utstilingen. Her savner jeg faktisk mer konfronterende tekst og mulighet til finne mer ut om problemstillingene som knyttes til gjenstandene.

 

Navnet «TING» har en dobbel betydning skal det vise seg.

«Et ting var opprinnelig et sted der folk møttes for å diskutere og fatte beslutninger om viktige saker. Denne tanken ligger også til grunn for denne utstillingen, sier Henrik Treimo, kurator ved Teknisk museum. Vi vil skape et rom som gir den enkelte mulighet til å danne seg nye innsikter om teknologi. Samtidig legger vi til rette for deling av denne kunnskapen i dialog og meningsbryting med andre, fortsetter Treimo.»

Å få publikum til å ha dialog og meningsbrytning med andre i en utstilling er en heftig målsetting for en utstiling som man skjelden lykkes med i museer. Under vårt besøk fikk vi dessverre ikke anledning til å prøve aktiviteten i ting-rommet, men det har vært skrevet en del om dette i løpet av det året utstilingen har stått og at mange er imponert over at det har fungert og vært vellykket. En gang i timen har det vært kjørt aktivitet og kalt inn til «ting» der publikum må ta stilling til hvordan teknologi endrer og påvirker oss. Den fysiske installasjonen seri seg selv interessant ut. Det danner et amfi vendt mot en buet stor vegg, som er som en gigantisk settekasse med gjenstander delvis skjult bak en bobbinetduk og med et enormt rundt prosjeksjonsbord i sentrum. Du kan undersøke gjenstandene på det runde bordet ved å legge treklossen din på en utvalgt gjenstand som kommer flytende mot deg på bordet. Den du legger klossen på lyser da opp tilsvarende gjenstand på veggen som blir synlig- en symaskin, flypropell eller en gammel Citroen bil. Det gir en veldig fin effekt- litt magisk og spennende sammen med projeksjoner på utsiden av tekstilduken. 

Når en går ut, blir en oppfordret til å være med å stemme på utsagnet «Tror du det er mulig for et demokrati å styre den teknologiske utviklingen?» ved å putte treklossen inn åpning for ja, usikker eller nei. I seg selv en kul installasjon, og på en ganske funksjonell måte ser en direkte resultatet- helt analogt! Klossen havner i et kammer i etasjen under der en kan se direkte mengden av klosser. Her var det selvfølgelig mulighet til valgfusk ved å gå å hente flere klosser- noe flere små barn selvfølgelig gjorde! 

Helhetsinntrykket er en utstilling som bærer preg av å ha høy kvalitet på materialer og tekniske løsninger. Den har stått ett år og har lite synlig slitasje. Enkelheten gjør at det er mindre risiko for  at noe går i stykker, men det er mye bruk av projeksjoner og touchteknologi som hadde vært katastrofe hvis det ikke hadde virket. Uten å delta i aktiviteten rundt «Tinget» blir det ikke så engasjerende og fordypningsmulighetene er minimale som trekker ned. Scenografien er i liten grad utnyttet for å forsterke opplevelsen, det er mer laget interessante tablåer og som ramme for en overskrift eller en gjentand. 

Teknisk museum og utstillingen Ting Teknologi og demokrati, ble tildelt IDCA – The international design & communication award for beste scenografi i en temporær utstilling. (http://agendacom.com/en/idca_awards/winners/)

Utstillingen er realisert i samarbeid med Ralph Appelbaum Associates Berlin & Tamschick Media+Space

LEV VEL - bærekraftig design for din hverdag. Utstilling DOGA

«Utstillingen Lev vel setter fokus på sosiale og globale utfordringer, og viser hvordan designløsninger innen mat, tekstil og bolig kan inspirere til en grønnere og mer bærekraftig hverdag.»

Dette er DOGAs egen beskrivelse fra websiden. Ut i fra det de sier om tema er dette en viktig og interessant utstilling. De har fått med seg mange aktører som får vist frem sine tanker og løsninger. Patagonia, Helen & Hard, Nina Skarra, Greenpeace, Adidas, Epleslang, SØLV og MUD Jeans er blant de 50 nasjonale og internasjonale utstillerne som er invitert inn. De utvalgte utstillerne presenterer utfordringer koblet til våre moderne liv, og løsninger som skal inspirere oss til å ta bevisste valg. 
Umiddelbart mener jeg Doga har gått i en felle her med å velge et utstillingsdesign som konseptuelt overskygger innholdet. Det er ikke så ille som Kunsthåndverk 2014 ved Kode i Bergen som har blitt slaktet og fått kritikk som dette fra Morgenbladet: «Jeg har aldri noensinne – sett verre utstillingsdesign enn det som er laget for kunsthåndverkernes 37. årsutstilling. Rammen om utstillingen er så horribel at den truer med å kjøre hele utstillingen i grøfta.» Men det er såpass ille at innholdet nærmest står i fare for å drukne i visuell støy. Først og fremst er det alt for mye tekstplakater- som er klistret opp på gamle bordplater- med blå tape. (Hvorfor i all verden blå tape?) Dette grepet gjentas så mye at det blir helt slitsomt. 

Det er noen skjermer rundt- noen står på gulvet. Det er også mange bilder som er limt- igjen med blå tape, helt ned mot gulvet. Det gir inntrykk av å ikke ha vært gjort noen grunnleggende grafisk designvurdering på format, leslighet og sammenheng. Innerst inne var det hengt klær fra taket. Info var hengt på som tags på alle plaggene. Disse var for små og lite kontrastfyllte til å fungere hensiktsmessig. Et av målene var at dette skal inspirere til bevisste valg. Når alt ser ut som et slitent loppemarked med overfyllte tekstplansjer overalt er det lite inspirasjon å hente. Produktene som Aqua Farm og Save food from the fridge av Jihyun Ryou har poetiske kvaliteter som virkelig fortjener å komme bedre frem. Noe som må fremheves er at i forbindelse med utstillingen har Doga klart å få invitert en av Patagonias grunnleggere, Vincent Stanley til å holde foredrag om bedriftsfilosofien til Patagonia. Det var også lagt inn en paneldiskusjon ledet av Nicholas Ind- som har skrevet boken «Living the Brand» om nettop Patagonia. Det var et høydepunkt som klarte å sette ord på det som utstillingen vil formidle på en langt mer inspirerende måte. 

Geocenter Møns Klint

Jeg hadde lenge tenkt å besøke Geocenteret på øya Møn som ligger syd for København. Jeg fikk litt press på meg da jeg ble minnet på at de stenger for vinteren, og bestemte meg for å dra ned nå på motorsykkel for å få en tur ut av det. Det er en relativt lang tur på MC, med mange timer i høy hastighet på motorvei som gjør at en blir helt ør i hodet og ganske stiv i kroppen etterhvert.

Det ble en overnatting i Falkenberg før jeg kjørte hele veien til Møn. Over Ørebro blåste det så kraftig at jeg vinglet som en full sjømann på vei over! Klarte å holde tidsplanen greit, og kom frem akkurat tidsnok til tiden jeg hadde avtalt å treffe direktøren for senteret, Nils Natorp. Det var ok å få en gjennomgang med ham som har vært med fra starten, og som også var med på den store dinosaurekspeditionen de arrangerte til Grønland i 2012.
Resultatet av den danner grunnlaget for utstillingen som nå er laget og som profileres som en hovedattraksjon på senteret.

Senteret ligger ganske isolert til på Møns klint. Det er langt ut dit, men det er en naturlig beliggenhet for å fortelle om geologien bak Danmark. Geocenteret ble i utgangspunktet finansiert av staten med 120 million 3000 kvm. utstillingsflate. De er en stiftelse og har et tydelig kommersielt fokus, men de gjør gode penger på grunn av høye besøkstall. Det er nå tid for å bytte ut AV-utstyr etter 8 års drift. Det har de mulighet til med oppsparte midler.

Senteret har høy grad av opplevelsesfaktor. Det er brukt mye projeksjoner og dramatiske modeller, laget av Ti Tons. Dramaturgien fungerer godt siden det funksjonelle hele tiden ligger veldig klart under. Alt underbygger historien om krittet, som en kan gå ut å se med egne øyne bare minutter unna. Det er brukt mørkt scenegulv og mye effektbelysning med en mørk grunntone i underetasjen. Man går ned i utstillingen fra resepsjonen, og trappene fungerer som en enkel tidsskala. En klokke går baklengs på veggenfor å vise at du går tilbake i tid (ikke så tydelig egentlig..) og markeringer i trinnene viser tidsepoke man går tilbake.
Det er et samarbeide med naturparkstyrelsen om informasjon. Området virker veldig bra tilrettelagt for publikum, med gangveier og trapper ned til stranden der en kan gå å se etter fossiler selv. Senteret har stort besøk av skoleklasser, noe som var hovedargumentet for å få finansiering til et bygg som lå så langt ute i "villmarka".

Det er derfor mye satser på interaktivitet og aktivitet. En egen labdel for praktiske forsøk har fått en sentral plass. Det er mange modeller som viser alt fra geologiske prinsipper til å selv prøve forskjellenmellom ganglaget til dinosaurer og krypdyr. Spesielt i den nye dinoutstillingen var det noen fine forklarende skjermløsninger som bruker touchskjerm og 3Dmodeller på en fin måte. De viser sammenhengen med fossil montert i monter på vegg med hvilken del det er på dyret og skala i forhold til menneske. En god løsning. Gulvet er brukt aktivt, med innebygde skjermer og geologiske gjenstander montert ned. En stasjon har de brukt aktuelle stein som det er montert inn knapper for å starte forklaringer på en skjerm i gulvet. Verdt å teste ut er et rom nede som en kunstner har innredet, hvor veggene er laget som krittvegger med lag som marerer tidsepoke. Klatretretak er formet inn i veggen. De går opp til 6-8 meter omtrent, og tykt lag sand dekker gulvet. Så skal en prøve å klatre så høyt en klarer. Ganske friskt uten sikring og fritt frem!

En noe meningsløs bruk av rom var en kunstinstallsjon nede ved siden av klatrerommet. Det var mørkt med et basseng der en slags fontene med brennende vann.
Det ga ikke så mye mening. Det var også et fint rom oppe med masse skjermer i forskjellig størrelse som to skuespillere hadde en dialog, der begge var kritt, den ene ung og den andre gammel. Det ble litt vel "arty-farty".

Dinoutstillingen er i 3.etg og veien opp er brukt fornuftig med displayvegger med montre og skjermer langs hele trappegangen som viser arbeidet med utgravningene.
Skiltene til denne utstillingen var i overkant ekspressive i syregrønn plexi, med utskjærte konturer. Det ga dårlig lesbarhet og for mye reflekser. Det er mye fordypningsmulighet i utstillingen, og spesielt touchskjermene som nevnt over, med 3d av funnene er populære.

Helhetsopplevelsen er positiv etter å brukt et par timer innvendig og gått ned til stranden og rundt på utsiktsstiene. Maten i cafeen var også god, selv om prisen var like høy som i Norge!