Jeg hadde lenge tenkt å besøke Geocenteret på øya Møn som ligger syd for København. Jeg fikk litt press på meg da jeg ble minnet på at de stenger for vinteren, og bestemte meg for å dra ned nå på motorsykkel for å få en tur ut av det. Det er en relativt lang tur på MC, med mange timer i høy hastighet på motorvei som gjør at en blir helt ør i hodet og ganske stiv i kroppen etterhvert.
Det ble en overnatting i Falkenberg før jeg kjørte hele veien til Møn. Over Ørebro blåste det så kraftig at jeg vinglet som en full sjømann på vei over! Klarte å holde tidsplanen greit, og kom frem akkurat tidsnok til tiden jeg hadde avtalt å treffe direktøren for senteret, Nils Natorp. Det var ok å få en gjennomgang med ham som har vært med fra starten, og som også var med på den store dinosaurekspeditionen de arrangerte til Grønland i 2012.
Resultatet av den danner grunnlaget for utstillingen som nå er laget og som profileres som en hovedattraksjon på senteret.
Senteret ligger ganske isolert til på Møns klint. Det er langt ut dit, men det er en naturlig beliggenhet for å fortelle om geologien bak Danmark. Geocenteret ble i utgangspunktet finansiert av staten med 120 million 3000 kvm. utstillingsflate. De er en stiftelse og har et tydelig kommersielt fokus, men de gjør gode penger på grunn av høye besøkstall. Det er nå tid for å bytte ut AV-utstyr etter 8 års drift. Det har de mulighet til med oppsparte midler.Senteret har høy grad av opplevelsesfaktor. Det er brukt mye projeksjoner og dramatiske modeller, laget av Ti Tons. Dramaturgien fungerer godt siden det funksjonelle hele tiden ligger veldig klart under. Alt underbygger historien om krittet, som en kan gå ut å se med egne øyne bare minutter unna. Det er brukt mørkt scenegulv og mye effektbelysning med en mørk grunntone i underetasjen. Man går ned i utstillingen fra resepsjonen, og trappene fungerer som en enkel tidsskala. En klokke går baklengs på veggenfor å vise at du går tilbake i tid (ikke så tydelig egentlig..) og markeringer i trinnene viser tidsepoke man går tilbake.
Det er et samarbeide med naturparkstyrelsen om informasjon. Området virker veldig bra tilrettelagt for publikum, med gangveier og trapper ned til stranden der en kan gå å se etter fossiler selv. Senteret har stort besøk av skoleklasser, noe som var hovedargumentet for å få finansiering til et bygg som lå så langt ute i "villmarka".
Det er derfor mye satser på interaktivitet og aktivitet. En egen labdel for praktiske forsøk har fått en sentral plass. Det er mange modeller som viser alt fra geologiske prinsipper til å selv prøve forskjellenmellom ganglaget til dinosaurer og krypdyr. Spesielt i den nye dinoutstillingen var det noen fine forklarende skjermløsninger som bruker touchskjerm og 3Dmodeller på en fin måte. De viser sammenhengen med fossil montert i monter på vegg med hvilken del det er på dyret og skala i forhold til menneske. En god løsning. Gulvet er brukt aktivt, med innebygde skjermer og geologiske gjenstander montert ned. En stasjon har de brukt aktuelle stein som det er montert inn knapper for å starte forklaringer på en skjerm i gulvet. Verdt å teste ut er et rom nede som en kunstner har innredet, hvor veggene er laget som krittvegger med lag som marerer tidsepoke. Klatretretak er formet inn i veggen. De går opp til 6-8 meter omtrent, og tykt lag sand dekker gulvet. Så skal en prøve å klatre så høyt en klarer. Ganske friskt uten sikring og fritt frem!
En noe meningsløs bruk av rom var en kunstinstallsjon nede ved siden av klatrerommet. Det var mørkt med et basseng der en slags fontene med brennende vann.Det ga ikke så mye mening. Det var også et fint rom oppe med masse skjermer i forskjellig størrelse som to skuespillere hadde en dialog, der begge var kritt, den ene ung og den andre gammel. Det ble litt vel "arty-farty".
Dinoutstillingen er i 3.etg og veien opp er brukt fornuftig med displayvegger med montre og skjermer langs hele trappegangen som viser arbeidet med utgravningene.
Skiltene til denne utstillingen var i overkant ekspressive i syregrønn plexi, med utskjærte konturer. Det ga dårlig lesbarhet og for mye reflekser. Det er mye fordypningsmulighet i utstillingen, og spesielt touchskjermene som nevnt over, med 3d av funnene er populære.
Helhetsopplevelsen er positiv etter å brukt et par timer innvendig og gått ned til stranden og rundt på utsiktsstiene. Maten i cafeen var også god, selv om prisen var like høy som i Norge!
