«ABBA The Museum är mer än ett vanligt museum....Vi vill helt enkelt att du ska få uppleva känslan av att vara den femte medlemmen i ABBA.»
Det er å legge listen ganske høyt, og interessant å finne ut om jeg faktisk ville sitte igjen med den følelsen- å være det femte medlem i ABBA.
Det er ikke ofte det åpnes nye opplevelsesmuseer. I Norge har vi vært heldige de siste årene med flere- Rockheim, Popsenteret i Oslo og Rock City i Namsos.
Billetter kjøpes hos SJ!
Et orginalt konsept at billettsalg håndteres av SJ- svenskenes NSB. Det var tilløp til krise siden jeg kjøpte billetter på nettet, som fikk teksnisk feil i det øyeblikket jeg hadde betalt og skulle tilbake til billettsiden for å få bekreftelse og ref. nummer. Jeg havnet da til SJ vanlige startside- som dreide seg om togreiser og ikke noe support å ringe til!
Fant til slutt SJs butikk i sentrum, og der gikk det veldig bra- de fant billetten og den var registrert.
Det er også interessant at museet selger faste tids- slot som man må forholde seg til. Dermed unngår en kø og ventetid. Det er forøvrig ganske stiv pris på billetter- 195.- Sek. Det er et stykke unna det som er vanlig på museer i Norge.
Museet ligger et stykke på utstiden av sentrum, og vi hadde valgt billett på kvelden. det var et fint område- med kunstmuseum rett ved som også var åpent. Det ga en god stemning med mange folk ute i mørket.
Inngang ga et godt inntrykk- og leder rett inn i en stor butikk. Et annet orginalt trekk er at de ikke tar i mot kontanter- kun kort.
Når tiden er inne, er det bare å passere porter til utsitlingen. Et ganske stort areal går bort i trapperom ned til utstillingen- med stopp i garderobe. Dette området er i liten grad utnyttet.
Det som er ganske tydelig- og gjennomgående for hele utstillingen er at kvaliteten er ganske lav på detaljer. Materialer som er brukt og måten det er montert på ser rett og slett litt slurvete ut. Det er mulig det er en baktanke for å henge sammen med kostymene til ABBA som virkelig var kleine sett i «etterpåklokskapens lys».
Et stort område er utrolig nok brukt som en slags illustrasjon- det absolutt ingen informasjon eller aktiviet der, bare en lang brygge over et malt gulv med lav lyssetting.
Her var det enten slutt på budsjett eller så manglet det en helhet i konseptet.
Inlogging på Din sida.
Når man besøker museet blir man oppfordret til å spare på billetten. Den bruker du også til å lagre filmklipp og bilder på enkelte stasjoner. Det er en relativt komplisert inlogging, da de ikke bruker strekkode eller annen enkel kodebruk. Her er det billettnummer på 14 tall som skal tastes inn. Dette er et system som blir mer og mer utbredt. Det er en stor fordel for museet siden de da får kontakt med publikum og kan bruke det til å se hvordan utstillingen brukes. Selve brukergrensesnittet var også litt utydelig i utstillingen- hvor og hvordan skulle dette brukes. Jeg fant kun ett sted- og der virket det ikke.
Konklusjonen er at utstillingen fremsto ganskje sprikene og for min del uengasjerende. Hvis du er stor Abbafan vil du selvfølgelig ha utbytte av å se kostymer, plater, priser og instrumenter i diverse montre. Ellers er det lite å hente. Det generelle popmusikkens historie hadde en verdi og var også mer interessant enn selve Abbautstillingen. Det virket også som om innsatsen har vært høyere på den andre delene enn selve Abbamuseet. Detaljene, interaksjon og teknikken var bedre og ga et mer helhetlig inntrykk.
Her var det enten slutt på budsjett eller så manglet det en helhet i konseptet.
Muligheten å være aktiv på disco..
Diorama- hverdagen til Abbamedlemene- den svenske glesbygden.
En ganske sentral enhet- en forstørret platesamling. Den gjorde ikke andre ting enn å fungere som blikkfang og til å sitte på. Brukte litt tid på å skjønne hva man skulle gjøre- sitte ned på platen, på innsiden av ipadene for å se på dem.
En ganske sentral enhet- en forstørret platesamling. Den gjorde ikke andre ting enn å fungere som blikkfang og til å sitte på. Brukte litt tid på å skjønne hva man skulle gjøre- sitte ned på platen, på innsiden av ipadene for å se på dem.
Det var en del orginale gjenstander- blandt annet helikopteret brukt på Arrival platecover.
Etter å ha gått gjennom Abbadelen, var en plutselig over i SVENSKA POPULÄRMUSIKENS HISTORIA.
Det kom ganske bråt på- og uten noen klare skiller. Mange historiske plakater, og rom med svensk popmusikk i de forskjellige tiår.
En stor treinstallasjon sto i mellomrommet mellom utstilingene. Det var et interessant instrument, der man kunne ha interaksjon med flere som startet lydspor ved å legge hånden på forskjellige områder på skultpuren.
Dette var kanskje det mest interessante i hele utstilingen.
Plakater klistret på veggen som viser bredden er kanskje ikke det ebste uttrykket i 2014?
Inlogging på Din sida.
Når man besøker museet blir man oppfordret til å spare på billetten. Den bruker du også til å lagre filmklipp og bilder på enkelte stasjoner. Det er en relativt komplisert inlogging, da de ikke bruker strekkode eller annen enkel kodebruk. Her er det billettnummer på 14 tall som skal tastes inn. Dette er et system som blir mer og mer utbredt. Det er en stor fordel for museet siden de da får kontakt med publikum og kan bruke det til å se hvordan utstillingen brukes. Selve brukergrensesnittet var også litt utydelig i utstillingen- hvor og hvordan skulle dette brukes. Jeg fant kun ett sted- og der virket det ikke.
Konklusjonen er at utstillingen fremsto ganskje sprikene og for min del uengasjerende. Hvis du er stor Abbafan vil du selvfølgelig ha utbytte av å se kostymer, plater, priser og instrumenter i diverse montre. Ellers er det lite å hente. Det generelle popmusikkens historie hadde en verdi og var også mer interessant enn selve Abbautstillingen. Det virket også som om innsatsen har vært høyere på den andre delene enn selve Abbamuseet. Detaljene, interaksjon og teknikken var bedre og ga et mer helhetlig inntrykk.
