Pantone color of the year 2019

Pantone har sluppet nyheten med hvilken farge som er valgt å bli årets farge 2019. Living Coral er navnet på den friske og energifylte fargen.
"Just as coral reefs are a source of sustenance and shelter, we see this color giving us assurance and buoyancy in an environment that's been continuously shifting for 10 years," uttaler Laurie Pressman. 
Dette er en retrofarge som var mye brukt på 50- og 60-tallet, da den var å se på alt fra biler til motedetaljer. 
 

Stockholm furniture fair-2017

En av årets «trender» på Stockholm furniture fair var lyddempere i forskjellige varianter- fra vegghengte elementer til hele modulbaserte kontorceller. Glimakra, Horreds, Hive, Into…the nordic silence.
En god kombinasjon mellom kontorløsninger og privat innredning. Det er et tydelig definert behov, antagelig har oppstått fra de forskjellige varianter av åpne landskap som har utviklet seg de siste 10 årene.  
Det som tidligere begrenset seg til tekniske, akustiske løsninger er nå presentert i mange fint designede produkter med egen identitet. Finske Intoconcept fikk flest øyne på terningen med sine POD 1-4 som er hele fine romløsninger for 1- 4 personer med gode materialer, bra ventilasjon og gjennomgående fin kvalitet.

Det var lite nye ting på lysdelen- noen fine pendler, men ikke veldig oppsiktsvekkende. Ellers virket det om om utviklingen i tremøbler fortsetter. Mye fine enkeltstående produkter,  som stoler og hyller.  Flere enn tidligere brukte tre aktivt i selve messestanden- som Vestre og Håg. Det var også en god del flere to- etasjes standløsninger i år enn tidligere. Kinnarps tok det lengst ut i sin messestand- som også vant pris for beste standdesign i år. De tok det ekstremt langt ut ved å male hele to- etasjestanden monokrom blå, og de enkelte produktsonene rosa, gul, grønn og rød. Det ga en merkeling følelse å gå inn i det landskapet- som å gå med briller med farget glass. Det var veldig effektfullt på å sende ut et tydelig signal, og triltrekke seg folk. Selve produktdelen kom relativt langt i bakgrunnen.  På grunn av at alt gikk i samme fargetone var det nærmest umulig å se forskjell på fordelen ved stolen eller hyllen, men det gjorde ikke så mye. Som begrunnelsen prisen: «A stand at a trade fair is all about branding…"


   

EKEBERGPARKEN BESØKSSENTER

Søndagstur til Ekebergparken åpnet en mulighet til å ta en kikk på besøkssenteret, som har vært i drift i et par år. Utstillingen er designet og produsert av Kine Liholm, med grafisk design av Uniform. Det er ingen stor utstilling, men den er utnyttet godt. Materialene som er brukt til utstillingselementene holder en gjennomgående høy kvalitet. Grafikken er printet direkte på platene og produksjonen er utført av profesjonelle håndverkere. Det gjør at en holder på oppmerksomheten bedre. Det er beholdt et luftig og lyst uttrykk, uten å endre rommets arkitektur nevneverdig.  Det er heller ikke gjort noe forsøk på å blende utelys, men det fungerer greit siden det er naturen på utstiden som er tema, og sollyset og utsikten glir godt inn sammen med utstillingens lyssetting. Det er fine små detaljer, som maurene som går på gulvet og de utfreste bladmønstrene i vindeltrappen opp. Det er gode tekniske installasjoner, og den store stasjonen der en kan slå av de forskjellige lydkildene som finnes så nære byen for å høre den egentlig naturlyden er fin og lærerik. Formidlingen kunne vært litt mer «spenstig», da den fremstår noe statiskt og saklig, men hovedinntrykket er fint. Det gir en ro å gå gjennom utstillingen- som å gå i skogen på utsiden. Med det har de jo oppnådd det jeg vil tror er målsettingen med utstillingen. 

Hilma af Klint

Hennie Onstad har i vinter vist en større samling av kunstneren Hilma Af Klint. Hun var pionér innen abstrakt malerkunst. Født i 1862, studerte på Tekniska skolan/ Kunstakademiet i Stockholm fra 1882 og startet med portretter, landskap og botaniske skisser i naturalistisk stil. 20 år før de mer kjente kunstnerne som Mondrian og Kadinsky, begynte hun med abstrakt kunst som en del av gruppen «De fem» som fordypet seg i mystisisme, sprituelle og filosofiske ideer og symbolikk. Hun var medlem av Antroposofisk Selskap. og møtte Rudolf Steiner flere ganger. Når hun dør, 82 år gammel, etterlater hun seg en utrolig produksjon på over 1000 malerier og 125 notisbøker til sin nevø, Eirik af Klint. I testamentet står det at hennes abstrakte malerier ikke må vises før 20 år etter hennes død.

Bildene som vises gir virkelig et uttrykk av en person som har tenkt mye innen alternative retninger! Hvert strøk i de enorme bildeformatene ser ut til  å ha en mening! Bildene er uttrykksfulle, og tvetydige. Det er brukt mye pastellfarger men samtidig ligger det noe foruroligende under når en ser nærmere på betydningen som lagt inn. I forhold til kraften i bildene og det budskapet som Klint ønsket å formidle, fremstår utstillingen noe forsiktig og tradisjonell. Den kunne absolutt ha presset dette lenger i å gi en sterkere opplevelse for å vise sprengkraften i både det å være kvinnelig kunstner som på det tidspunktet og startet med abstrakt kunst- og som er så tungt inne i den antroposofiske verden.

Det starter fint med inngangsveggen, der hele veggen er tatt i bruk som en introduksjon på lik linje som på den tidligere utstillingen om Bauhaus fra i 2014 (der var veggen rød..). Det er tatt igjen på en biografi over livet til  Klint, men ikke videre i utstillingen som går over til å bli en veldig vanlig kunstutstilling med bilder på store hvite flater og små tekster ved siden av. Alt foregår innen den velkjente kunstformidlingen der det ikke gis noen hjelp til publikum for å forstå eller forsterke opplevelsen. Denne kunstneren kunne virkelig ha vært brukt for å utvikle utstillingsdesignet innen kunstformidling, med den rike symbolbruken, spennende tematikken med «automattegning», påstått kommunikasjon med en høyere bevissthet  og «dører inn til andre dimensjoner»!





European Space Expo

European Space Expo som dukket opp på Youngstorget, åpnet på fredag. Den gjorde seg i utgangspunktet bedre på kveldstid- på dagen så det hele litt tivolitelt ut fra utsiden. Det dreier seg om en teknisk utstilling, som forteller om EUs space-program med fokus på de to store satellittsystemene Galileo og Copernicussatelitter og hvordan de påvirker samfunnet.Det er også med informasjon om romprogrammet i Norge. Det gir ved første øyekast et ganske tiltrekkende teknologisk uttrykk når en kommer inn i teltet. Teltet er formet som en geodetisk kuppel eller «Bucky dome». Taket  ser ut som en stjernehimme, med satelittmodeller hengene rundt i en rigg. Når den første wow-effekten har lagt seg, og det gjør den relativt raskt, så ser en fort at dette er en ganske enkel utstilling uten mye dypde. Det består av en «kjerne» med en roterende jordklode i sentrum der det er projeksjoner av de forskjellige satelittbanene. Det er ganske smått og i litt dårlig oppløsning, så ikke så veldig engasjerende. Det er en rekke stasjoner spredt rundt langs veggene med tradisjonelle bannere hengene over. Disse stasjonene så definitivt mer spennennde ut enn det de faktisk var. Alle var like, så når en hadde utforsket den var ikke så mye mer å ta seg til. Det var også svært enkelt grensesnitt- 20 valg av tema, klikk en gang på  den så kommer det opp et flytende skjermbilde med tekst og bilde- noen med en filmsnutt. Så tilbake. De har også foredrag hver dag, og det pågikk mens jeg var der. Dette foregikk på en scene på den ene siden. Temaet var ikke så veldig publikumsvennlig, men interessant nok.: «Challenges with satellite-based navigation in the Arctic». En sitter ikke igjen med så mye etter å ha hengt rundt et kvarters tid. Det hele fremstår mer som et visuellt uttrykk som er litt mye brukt for å gi følelse av tekno, fremtid, data, space..med masse blått LED lys og mørkt rom. Produksjonen så litt billig ut i forhold til det en skulle forvente av en så stor satsing, med valg av bannerne, plastbardisk, lav oppløsning og enkle presentasjoner på skjermene.
Utstilingen er gratis og står til 6 sept. og er også beregnet for skoleklasser med omvisning.

Fredsprisutstillingen 2014 – Malala og Kailash

Fredsprisutstillingen 2014 på Nobels Fredssenter har stått siden desember, og skal snart tas ned. Det var dermed på god tid å få sett den! Utstillingen har et usedvanlig fargerikt, lekent og positivt uttrykk! Konseptet med «flygende teppe» var lett å skjønne. En smart måte å bruke print på, ved å la dem danne bølgende former, langs gulvet og hengende i taket. Det kler utstililngshallen med søylene og buene godt. De gulvmonterte er stive strukturer- MDF kledd med print, som danner rom under i bølgene der det er puttet inn informasjon som inngår i en aktivitetsløype der (primært) barn inviteres til å delta i utforskning av utstillingen. Man registrerer seg ved resepsjonen og får med seg aktivitetskort. Det virker som et enkelt og godt gjennomtenkt grep for å få barn til å engasjere seg i mer dype temaer som barnerettigheter og FNs barnekonvensjon. Formene på gulvet kledd med heldekkende grafikk, er også laget så de kan brukes fysisk, til å sitte på og som sklie. Det er gjort en god kvalitet på  produksjon av elementene for å tåle dette, og det hele har beholdt en bra finnish selv etter 8 mnd. bruk. Tekster gjennomgåene gode- ikke for mye- selv om det er brukt tekst som grafikkelementer også, er det håndterbart å få med seg alt uten «overload». Det er befriende lite skjermer- kun en stasjon med samlet to skjermer for å høre intertvju der lyden er høretelefoner så fler kan høre.  Utstillingsdesign er utført av Christine Lohre og Melkeveien designkontor har stått for den grafiske designen. 



«Word of mouth - social media- worth far more than the adds we paid for» - bruk av sosiale medier i museer

Det er etterhvert mange museer som bruker sosiale medier aktivt, men med forskjellige kvalitet. En av aktørene som gjør dette på en god måte er Museum of London. De bruker Facebook og Twitter helhetlig og aktivt og gir publikum følelsen av å være med. Twitter er tilpasset på sin korte måte, men det de er bra på er å være direkte og engasjerende. De bruker tabloide grep for å fange oppmerksomheten: «Scandal at the museum!» «This weekend is your last chance…». « Investigate..» «Fantastic #Sherlock prizes are on offer in @MuseumofLondon's #TwoPipeProblem sleuthing puzzle!»
De henvender seg direkte til målgrupper: «#Primaryschool teachers!»
De er aktuelle: «This #womensday we celebrate Mary Driscoll the 'matchgirl' who fought for workers' rights»

Jeg var så heldig å få med meg foredraget til Antony Robbins, kommunikasjonsdirektør ved Museum of London- «Building a brand through mobile» på fagdag om mobil formidling i regi av Kultur og naturreise tidligere i januar. Der fortalte han om strategien deres når de re-brandet museet for noen år tilbake da de trengte å gjøre seg synlig. De hadde en kampanje som de kalte «Be here» når de åpnet, og de stilte seg da spørsmålet hvordan de skulle overføre dette digitalt? De konkluderte med at de måtte kjenne sitt publikum- Skjønne hva publikum trenger/ vil ha. Museet må oppleves relevant- knytte sammen fortiden med nåtiden. Som han oppsumerte med, «Word of mouth - social media- worth far more than the adds we paid for».
Et lite tips han også kom med var «Have a little fun with your collection». Det er noe som egner seg godt i forhold til sosiale medier. Ved å finne frem rariteter i samlinger, trekke frem snåle, aktuelle historier som kan engasjere folk så kan det lages engasjerende stunt som får museet til å virke dynamisk og interessant.

https://twitter.com/MuseumofLondon
facebook.com/museumoflondon
http://www.museumoflondon.org.uk
https://twitter.com/antony_robbins