Frammuseet har generellt stort besøk og fremstår helhetlig og med god kvalitet, selv om den nye utstillingen der fremstår med mye tekst på vegg og med informasjonsflater med veldig kort betraktningsavstand. Muligheten til å gå ombord og se skipet på nært hold gir et stort pluss. Gjøa har i mange år stått ute og forfalt men fikk endelig tak over seg i 2013, og forventningene har vært høye når et såpas stort utstillingsobjekt åpnes for publikum i nytt bygg.
Med den bakgrunnen var det interessant å se om de hadde løst Gjøa på samme nivå. Det viste seg å bli en kraftig nedtur.
EN TOM KJELLER
Museet har gjort det smart med å bygge gang ned i bakken mellom byggene. Det kontrollerer publikumsstrømmen og gir mulighet til å lage en opplevelse som øker spenningen når en går ned de store trappene og ikke ser Gjøa før en kommer opp på den andre siden.
Gangen er laget med en stor bildevegg på ene siden. Sort vegg med blanding av bilder og tekst. Fint oppsett, men iPadstasjoner som antageligvis hadde mer forklarende innhold fungerte ikke. Det skulle vise seg å være gjennomgående i utstillingen.
Bortsett fra denne veggen så var det overhodet ikke noe av interesse- vi fikk følelsen av å ha gått feil langt ned i en kjeller. Det var ikke noen forsøk på å skape noen opplevelse eller bygge opp under historien. En pil klistret på veggen viser at en skal gå videre. Her har det tydeligvis vært en post på budsjettet som måtte strykes i prosessen!
SLURVETE OG UFERDIG
Det første inntrykket vi får når vi kommer opp trappen er at det ser litt kaotisk ut. Det er mye forskjellig som kjemper om oppmerksomheten. Det mange synlige lyskilder som virker forstyrrende. Bygget har lyse vegger som reflekterer lys godt, og kontrasten blir kraftig når det er valgt sorte spot. Det gir en veldig industriell messehallfølelse. Det forsterkes ytterligere av utstillingsveggene og systemene som er valgt. Generellt virker lyssettingen lite presis og mye strølys og blending. Mye farger i lyset rundt skipet, og da spesiellt rødt virker for sterk.
Gjøa som hovedattraksjon har en sliten distanse i rommet. Det er ikke åpnet for å gå ombord. Det er virkelig noe jeg håper er midlertidig på grunn av restaurering. Store gjerder er satt rundt baugen. De virker veldig forstyrrende og unødvendige. Det er vel for å beskytte de utstoppede dyrene, men det er lite logisk å plassere dem i den posisjonen så tett inn til skipet.
Rundt skipet er det forskjellig innhold som tar for seg de polare ekspedisjonene. Det er mye informasjon og veldig fragmentert. Det ikke noen elementer som binder alt sammen og gir noen god sammenheng. Det ikke forsøkt å skjule innfestinger og konstruksjon av utstilingsveggene. Store skruer er festet rett gjennom presntasjonen. Det stikker opp rørender og ledninger henger på utsiden. Objekter står i glassmontre- uten gode beskrivelser. Det er satt inn noen små lapper på noen- lagt nede på gulvnivå. Det er flaks om noen oppdager det og gidder å lese det. Teksten er heller ikke konsekvent på norsk/ engelsk. Det er lagt opp til en attraksjon i nisje til venstre for trappen. Et stort sirkulært og lysende kart som skal vise ekspedisjonsruter. Det er mindre toucskjermer rundt der man skal styre informasjon, men de virker ikke. En av dem mangler helt og det er ikke noe som forklarer eller beklager at det er ute av drift.
HEADPHONE MEYHEM
Det er brukt mye ressurser på den store kinosalen der det går et fast show. Det bra seter og fin kvalitet på presentasjonen. Det er valgt å kjøre fortellingen på hodetelefoner, og her er det gjort et usedvanlig dårlig valg av type og kvalitet! De fleste hodetelefonene var ødelagt- fysisk knekt på forskjellige måter. Ikke så rart når det ikke var noe feste for dem så de hang i ledningen og falt ned på gulvet så man kunne tråkke på dem. Noen manglet helt og mange forsøkt limt med duct tape! Det ga et utrolig dårlig inntrykk og var ikke veldig fristende å ta på seg.
TEGNESERIEUTSTILLING?
Et virkelig snodig trekk er utstillingen av WUMO på mesaninen. Dette er helt klart for spesiellt interesserte, og fremstår bare rart og forstyrrende i en sånn sammenheng der Gjøa skulle være i sentrum. Det er riktignok tema om arktiske strøk i tegneseriestripene. Her fremstår utstilingsveggene veldig dominerende og teknisk. Det er heller ikke her godt gjennomført og ser rotete ut der endeflatene ikke er dekket til så man ser inn på baksiden. Det er også plassert en figur fra stripene på dekket av Gjøa. Hvorfor står den der? Det virker helt usakelig. Det er ikke fulgt av noen informasjon som underbygger det valget.
KONKLUSJON
Utstillingen mangler et tydelig konsept der det virker som om de har glemt «hovedpersonen»- Gjøa. Det er mange elementer som er satt sammen uten noen mening og det virker rotete og uengasjert. Det bærer preg av å ha vært hastverk og av å ha blitt overrasket av budsjettkutt underveis. Når en åpner en så stor og ny utstilling på Frammuseet er det forventninger om at det skal være gjennomgående høy kvalitet. Her er det gjort en overraskende slurvete jobb som Frammuseet ikke bør se seg fornøyd med.
Terningkast: 2
