Dette er en abstrakt og sær forsestilling- som tittelen indikerer. Det foregår på Kulturhistorisk museum, og utrolig overraskende blir man en del av historien som foregår i en blanding av hørespill på audioguide med høretelefoner og skuespill i det fysiske rommet rundt med 7 skuespillere. Ingen blir fortalt hva man skal gjøre i utgangspunktet men man skjønner raskt hva som skjer. Historien er en blanding av sci-fi og retro- kriminalhørespill der mye av historien kun er antydninger som understrekes med et utrolig fysisk krevende spill av fire skuespillere som gjennomgående utfører heftige, imponerende- til tider nesten akrobatiske øvelser som en energisk 50- talls gymtime. Det starter med at disse fire gjør en blanding av linjegymnastikk og dans i trappeoppgangen, og alle 15 i publikumsgruppen blir bedt om å plassere seg på sitt tildelte nummer som står på gulvet. Så ledes vi gjennom hele museet- fra rom til rom, eller «arkivrom» som de kaller det- arkiv der sjelen vår skal lagres. Det føltes som å være med i et dataspill, der en usynlig verden ble gjort tilgjengelig litt etter litt. Det merkelige var at det føltes ikke rart å gå rundt sammen med en gruppe ukjente mennesker med hodetelefoner- selv ikke i trange rom. Det må derimot ha sett veldig rart ut for de andre besøkende i museet!
Det føltes utrolig befriende å ta del i en historie som var såpass lite «ferdigtygget»- som har plass til å tolke på egen hånd og som sikkert blir liggende i underbevissheten i lang tid. Denne måten å presentere en historie på har stort potensiale i museumsformidling. Det å engasjere pumblikum- la hver og enkelt ta del i historien. Gå utenfor det vanlige «formatet», der bygget kan brukes som det er for så å tilføre en helt ny dimensjon. Det er lavteknologisk- kun en blanding av trådløs audioguide med god lyddesign og blandet med det fysiske skuespillet. Dette gir til sammen en så sterk opplevelse som vanskelig skal gjøres å overgå med teknologi alene!
