Den Vestindiske arv

Jeg oppdaget også en liten plakat inne på Akershus festning at det var en utstilling på Forsvarsmuseet med tittel «Den Vestindiske arv». Tema var den dansk- norske  kolonialiseringen av de vestindiske øyer.

Det virket interessant, så jeg dro for å se den også når jeg først var i området. Det var tydelig merket med «INTRO», så det var greit å finne starten. I det hele tatt mye informasjon på gitterveggene (antageligvis et forsøk på å gjenskape noe gitter fra der slavene ble holdt), og det var forsøkt å lage et system i ved hjelp av fargekoding. Det var brukt veldig mye bilder der rammene var farget og skulle da si noe om type historie og tid. Fargene var valgt ut etter en slags «karibisk skala» forsåvidt en god tanke, men det ble veldig kaotisk når det var så mye farger sammen med forskjellig bildeformatene og mye tekstflater. Tekst til bildene var også satt på så utrolig små lapper! Det var nærmest umulig å å lese de fleste av dem. Det var valgt løsninger på oppheng, materialer med håndtegnet/ skrevet grafikk som fikk det til å se litt amatørmessig ut. En del av utstilingen besto av montre som så ganske bra ut. De var laget skikkelig og i et system tilpasset for vandreutstilling (at de kan pakkes sammen i samme modul og blir dermed fraktkasse). Det burde vært brukt gjennomgående  i utstillingen for å få frem budskapet litt klarere. Det var også dårlig utnyttet mulighet til å skape interaktivitet rundt objektene. Et helt glassmonter var fullt av forskjellige ting som lå der med lapper på, men det var ikke mulig å fordype seg eller undersøke de nærmere. Det var en skjerm som viste noen bilder og en ganske standard fordypningsstasjon der du kunne bla deg gjennom en presentasjon om skipet Fredsborg. Det var veldig sprikende nivå på dette, og det ble litt uengasjerende med så mye gjentagelse av bildetyper og malerier på veggene. Dette temaet inneholder så mye dramatikk i seg som det ikke var utnyttet godt i denne utstillingen.

Akershus slott

Jeg har vært et utall ganger rundt på Akershus festning, men aldri vært inni selve slottet. Jeg ante ikke engang at det gikk ann å komme inn! Tilfeldigheter førte meg forbi inngangsporten i dag- som da var åpen. Med i inngangspengene var det også tilbud om audioguide. Det er no ejeg pleier å hoppe over (på lik linje med bruksanvisninger av enhver art), men denne så faktisk ganske ok ut uten hodetelefoner, og siden jeg skulle inn i et stort bygg fullt av historier kunne det være nyttig.  Det var faktisk ganske spennende å gå inn de smale åpningene. Det var ikke mange folk så jeg gikk i gangene og de store rommene uten mye forstyrrelser. Med historier om spøkelser og fangehull på øret var det skikkelig stemingsfullt! Det er et fantastisk arbeid som er gjort med restaurering av store deler av bygningene som har blitt ødelagt gjennom tidene av brann og forfall. Det hele er en stor opplevelsestur, trange ganger, bratte trapper, spennende skygger, nisjer med rustninger, montre med sverd og økser. På audioguiden- som fungerer som en enkel avspiller som du bare holder opp til øret- kan du enkelt velge fortellinger i de rommene du er. Det er enkelt skiltet hvor man skal gå. Det er ok da det noen steder får følelsen av å være i  en labyrint. En tur gjennom slottet tar i underkant av en time når du bruker god tid på detaljene. Da fikk jeg med meg masse historie fra middellalder, flotte interiører, fangehull og kunnskap om at det faktisk ligger fire konger begravd der; Håkon 5. Magnussson, Sigurd Jorsalfare, og Håkon 7 og Kong Olav 5. 

TING Teknologi Demokrati

Teknisk museum er 100 år i år og har slått på stortromma med jubileumsutstillingen Ting Teknologi Demokrati. Tittelen høres egentlig ganske nerdete ut- mer som tema på en skoleoppgave fra videregående der man blir bedt om å drøfte problemstillingen..

Det ser ut som en stilren utstiling når en kommer opp trappen- lyse finerflater med enkle tekster på. Ser nesten tomt ut. Ikke så mye informasjon om hva man skal gjøre. Det ligger et hav av små klosser på gulvet og mange småbarn som driver å bygge med dem. De er neppe målgruppen for denne utstillingen, men har funnet ut hvordan den kan brukes på flere måter. 

En får ikke mye hjelp av utstilingselementene som ikke indikerer noen logisk start eller retning. Går en rett inn og prøver å finne ut av det skjønner en lite. Det gjorde selvfølgelig vi, og ble da gående rundt med en følelse av at vi manglet en kode for å forstå noe som helst. Vi oppdaget etter hvert hvordan en skulle få frem fordypningstekst- og at treklossene som barna lekte meg faktisk var ment å ha med seg rundt i utstilingen. Indtroduksjon til hvordan utstilingen var bygget opp fant vi så var plassert helt innerst, med gjengen av barn og klosser på gulvet forran, så dette så vi først når vi hadde gått gjennom det hele. 

Interaksjonen med treklossene var ganske interessant. På utstillingselementene der det var gjenstander var det noen kvadratiske hull ved siden av en tom flate. Når en puttet klossen i hullet- så startet en projeksjon av tekst på flaten. Det var derfor veldig tomt og liten mening å hente før en skjønte det!

Utstillingen har ikke mange gjenstander. Uvanlig få i denne sammenhengen. Det er spesielt fire gjenstander vi kan fordype oss i; en fjernsynssender, et Krag-Jørgensen-gevær, en tellemaskin fra Statistisk sentralbyrå og robortarm. Klossen gir tilgang til noen overordnede tekster om gjenstanden, men i forhold til vanlig definisjon av fordypning er dette bare lett skraping i overflaten. Det er uvanlig lite tekst og de store tekstene som står rundt på utstilingselementene har ingen dypere lag i utstilingen. Her savner jeg faktisk mer konfronterende tekst og mulighet til finne mer ut om problemstillingene som knyttes til gjenstandene.

 

Navnet «TING» har en dobbel betydning skal det vise seg.

«Et ting var opprinnelig et sted der folk møttes for å diskutere og fatte beslutninger om viktige saker. Denne tanken ligger også til grunn for denne utstillingen, sier Henrik Treimo, kurator ved Teknisk museum. Vi vil skape et rom som gir den enkelte mulighet til å danne seg nye innsikter om teknologi. Samtidig legger vi til rette for deling av denne kunnskapen i dialog og meningsbryting med andre, fortsetter Treimo.»

Å få publikum til å ha dialog og meningsbrytning med andre i en utstilling er en heftig målsetting for en utstiling som man skjelden lykkes med i museer. Under vårt besøk fikk vi dessverre ikke anledning til å prøve aktiviteten i ting-rommet, men det har vært skrevet en del om dette i løpet av det året utstilingen har stått og at mange er imponert over at det har fungert og vært vellykket. En gang i timen har det vært kjørt aktivitet og kalt inn til «ting» der publikum må ta stilling til hvordan teknologi endrer og påvirker oss. Den fysiske installasjonen seri seg selv interessant ut. Det danner et amfi vendt mot en buet stor vegg, som er som en gigantisk settekasse med gjenstander delvis skjult bak en bobbinetduk og med et enormt rundt prosjeksjonsbord i sentrum. Du kan undersøke gjenstandene på det runde bordet ved å legge treklossen din på en utvalgt gjenstand som kommer flytende mot deg på bordet. Den du legger klossen på lyser da opp tilsvarende gjenstand på veggen som blir synlig- en symaskin, flypropell eller en gammel Citroen bil. Det gir en veldig fin effekt- litt magisk og spennende sammen med projeksjoner på utsiden av tekstilduken. 

Når en går ut, blir en oppfordret til å være med å stemme på utsagnet «Tror du det er mulig for et demokrati å styre den teknologiske utviklingen?» ved å putte treklossen inn åpning for ja, usikker eller nei. I seg selv en kul installasjon, og på en ganske funksjonell måte ser en direkte resultatet- helt analogt! Klossen havner i et kammer i etasjen under der en kan se direkte mengden av klosser. Her var det selvfølgelig mulighet til valgfusk ved å gå å hente flere klosser- noe flere små barn selvfølgelig gjorde! 

Helhetsinntrykket er en utstilling som bærer preg av å ha høy kvalitet på materialer og tekniske løsninger. Den har stått ett år og har lite synlig slitasje. Enkelheten gjør at det er mindre risiko for  at noe går i stykker, men det er mye bruk av projeksjoner og touchteknologi som hadde vært katastrofe hvis det ikke hadde virket. Uten å delta i aktiviteten rundt «Tinget» blir det ikke så engasjerende og fordypningsmulighetene er minimale som trekker ned. Scenografien er i liten grad utnyttet for å forsterke opplevelsen, det er mer laget interessante tablåer og som ramme for en overskrift eller en gjentand. 

Teknisk museum og utstillingen Ting Teknologi og demokrati, ble tildelt IDCA – The international design & communication award for beste scenografi i en temporær utstilling. (http://agendacom.com/en/idca_awards/winners/)

Utstillingen er realisert i samarbeid med Ralph Appelbaum Associates Berlin & Tamschick Media+Space